Hva er nettverkseffekter?

Skru tiden din tilbake til da Nokia regjerte markedet med sin mobiltelefon, 3210.

Det er snart 17.Mai og du har bestemt deg for å holde en fest for 20 av dine venner. Du har listet opp hvem som skal være med og ønsker at alle skal bidra med mat og drikke. For å invitere og strukturere hvem som tar med hva for å få en komplett matbuffet, setter du i gang og ringer/tekster hver enkelt. På det tidspunktet er i tillegg en del av vennene dine på utenlandsreise.

Tungvint? Svaret er vel ikke vanskelig å gjette seg til. Jeg tror faktisk ikke så mange tenker over i dag hvor lettvint og lite kostbart det er å nå ut til mange mennesker samtidig i dag, uavhengig av geografiske begrensninger. I dag oppretter vi en gruppe eller et arrangement på Facebook og legger til hvor mange deltakere vi ønsker for å koordinere med hverandre. Dette er en av mange fordeler ved å være deltaker i et digitalt nettverk, noe som gjenspeiler brukermassen til de forskjellige pionerene; Facebook, Amazon, Spotify osv. Listen kunne vært lang. I Norge har vi for eksempel Finn.no og bedriften Nabobil som er i sterk vekst.

Så hvordan har de klart det? Hver av de har hatt unike og ulike strategier som har vært banebrytende og skapt nye tenkemåter som følge av å ta fysiske produkter inn i digitale tjenester, men det de har til felles er at de skapte en fordel for brukeren å bli medlem av ”klubben” – hvilket fører til nettverkseffekter. Denne effekten tar utgangspunkt i Metcalfs lov og kan illustreres slik:

Amazon gir oss en fordel av å lettere finne frem til produkter anbefalt av andre brukere, Facebook gir en fordel av sosialt nettverk både sosialisering og ny kunnskap. Nabobil lar oss leie ut bilen og leie alt fra varebil til Lamborghini. Med nettverkseffekter oppstod increasing returns: Fra industriens tid var det normalt at for hver ny kunde, økte de variable kostnadene. Med de digitale tjenestene er det motsatt, forutsatt blant annet at servere er dimensjonert etter stort antall brukermasser. Derfor er det lønnsomt for hver aktør med digital tjeneste at de vokser mye. Hvilket gjenspeiler de genuine forretningsmodellene til de digitale aktørene som troner på toppen i dag.

En kan tenke seg at dette skaper en form for monopol. Flere har prøvd å etablere nye lignende tjenester med stor satsning, men brukermassen rikker seg ikke. Nå utfordrer Pandora Spotify. For å klare dette må nye fordeler, ny teknologi, eller rett og slett en disruptiv endring komme på banen. Men igjen, de aller fleste veletablerte aktørene har den evnen at de kan tenke seg til neste steg og litt til. Uansett; de aller fleste vil på ett eller annet plan dra nytte av store nettverk.

Inspirasjon:
Arne Krokan

Del dette:

One Comment

  1. Pingback: Delingsøkonomi? Formidlingsøkonomi? Plattformøkonomi? – Kjært barn har mange navn |

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *