Plattform- Formidling- Delingsøkonomi? – Kjært barn har mange navn

Lei en bil, en leilighet, transport/sjåfør eller lån naboens skrudrill. Mulighetene er mange gjennom en smarttelefon og noen enkle tastetrykk. I boken ”Nettverksøkonomi” av Arne Krokan er det en forklaring på hvordan delingsøkonomien oppstod som følge av digitale økonomiens prinsipper der transaksjonskostnader senkes og nettverkseffekter skapes. Samt den erfaringen brukerne har bygd opp gjennom flere års bruk av sosiale medier for konsum av tjenester, handel og kommunikasjon. Et av nøkkelordene dette bygger på er tilliten vi har skapt gjennom nettverket over lengre tid. Jeg kan nå bruke en app globalt for å leie en leilighet eller en villa. I Norge kan jeg leie en varebil eller en Lamborghini, uten at jeg kjenner tilbyder personlig. Igjen, dette beror på tillit. Tillit som har bygget seg opp og det genuine systemet der gjensidig rating etter brukt tjeneste er noe av essensen.

Denne nye formen for å drive virksomhet setter mer eller mindre verden på hodet for organisasjonsstruktur. Denne nye måten å drive virksomhet på utfordrer den tradisjonelle hierarkiske organisasjonsformen. Hovedsakelig består en plattformtjeneste av private personer; tilbyder og kunde. Utviklerne av tjenesten står for teknologien og setter rammebetingelser for ansvarsfull drift både medlemmene og samfunnet. Som jeg skrev i mitt forrige innlegg om nettverkseffekter, øker ikke kostnadene i samme takt som inntektene som følge av at gjennomsnittskostnadene for transaksjoner synker. Dette er umulig for en tradisjonell organisasjon der økt kapasitet fører til økte gjennomsnittskostnader. Ta en titt på IBMs presentasjon:

Bilde; Daily Mirror

Norge tok i mot delingsøkonomien og myndighetene så på reguleringsplaner. Men så kom svarteper, Uber. Ordet delingsøkonomi ble nå feil, i hvert fall i følge direktøren, Roar Refseth i Norges Taxiforbund. Dette gjenspeiler usikkerheten på hva delingsøkonomi bør hete og hva det faktisk er. Det er kanskje ikke deling, men en plattformøkonomi er det! Ordet deling blir for flere av plattformene feil betegnelse da Uber på lik linje med Airbnb tar betalt av en tjeneste fordelt mellom to private personer. Siste skrik fra Airbnb er opplevelser der tilbyder er guide for kunden mot betaling. Hva er nå forskjell på Airbnb og Uber? Hendelser har som regel flere sider av saken og utleiers rettigheter og skattereguleringer var ikke like bra hos Uber. Allikevel er jeg fortsatt i dag noe uvitende på hvorfor Uberpop ble kastet ut av Norge og fikk sin dom i EUs-domstol. Det er kanskje på tide å gi slipp på løyvet og åpne for konkurranse, første drosjesentral i Oslo fyller faktisk snart 100år.

Som mye annet bærer nyskapte tjenester både fordeler og ulemper. Plattformøkonomien gir blant annet mulighet for konkurranse, økt inntekt, omløp i ubrukte midler og miljømessige gevinster. Ulempene kan skape problemer for nasjonale regelverk, som skattlegging, arbeidstakerrettigheter. Men igjen er det vanskelig å definere om hvorvidt aktøren bak plattformen har en rolle som arbeidsgiver og bedrift med skatte- og samfunnsansvar. Jeg kan ikke se for meg en ”pensjonist” i fremtiden fortelle om sine 65 arbeidsår som ubersjåfår. Plattformene fungerer som regel som en bitjeneste til markedet.

Kommer Uber tilbake? Hva tror du blir neste plattformtjeneste?

Kilder:
Magma(Arne Krokan) plattformøkonomi

Hva er delingsøkonomi

Aftenposten – Formidlingsøkonomi ikke delingsøkonomi

Norges taxiforbund

E24 eudomstolen, uber

Del dette:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *